Bibelpodden – Episode 5 - Evangeliet etter Lukas 1.18-25

BibelPodden fra omGud.net - Un pódcast de Kjetil Fyllingen

Synes du det er vanskelig å tro?

Er det mulig å være helt sikker?

Har du tenkt slike tanker er du i godt selskap, til og med Sakarja som møtte en engel fra Gud, og hørte budskapet direkte fra Gud til seg hadde problemer med å tro.

I dagens Bibelpodd-tekst fra evangeliet etter Lukas 1.18-25 leser vi om dette:

«18 Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.»

19 Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. 20 Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.»

21 Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. 22 Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum.

23 Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. 24 En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25 «Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.»

Sakarje sitt problem, slik jeg tenker, er at han så ned i stede for å se opp.

Han så ned på seg selv, sin slitne gamle kropp. Han tenkte på Elisabet og hvor langt oppe i årene hun var og hvordan det sto til med hennes potensiale.

Ut fra det han så, når han så ned, viste at dette var umulig.

Dersom han i stedet hadde løftet blikket. Opp på engelen, opp mot Gud som hadde sendt ut engelen med dette budskapet. Sett på hva som er Gud sitt potensiale. Da hadde kanskje ikke tvilen vært så dominerende.

Tvil er en naturlig følgesvenn til troen.

Spørsmålet er ikke om vi tviler, men hva vi gjør i møte med tvilen.

Hvor vi fester blikket.

Sakarja ble stum og måtte tilbringe mye tid i stillhet.

Det kan også godt være mulig at han mistet hørselen også. I vers 62 står det at de kommuniserte til han med tegn.

Det kan jo være at vi her får et hint om hva vi kan gjøre dersom vi tviler.

Ikke det at vi skal holde munn og ikke stille spørsmål.

Men at vi kan søke Gud i stillhet, se opp til han og lytte til det han har å si.

Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

Del gjerne dine tanker med meg, [email protected],  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Kan også tips om at vi har et nettkurs på kurs.omGud.net som heter «Skeptikerens guide til Jesus»

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.